Da Bente og Rolf Petter skulle gifte seg, ble ingenting overlatt til tilfeldighetene. Det var en dag de hadde drømt om lenge. En dag de hadde sett frem til i flere år.
Paret har vært sammen i mange år og har to fantastiske barn sammen. Jeg fikk lov å være med å hjelpe de hele veien.Paret hadde mange drømmer, de er moderne, tøffe, kule og klassiske i stilen. De vet hva de vil ha, og de vet hva de liker. Det er fantastisk. Vi hadde aldri et klart tema vi jobbet etter, men jeg kjenner brudeparet godt, og kunne dermed jobbe i deres ånd hele veien. Jeg elsker den rocka, og klassiske stilen til bruden, så dette var kanskje det som gav meg mest inspirasjon, og kanskje det som synes best av tematikk. Klassiske tradisjoner med en rocka og tøff vri. Fargene ble som «temaet» tilsier, hvitt og svart.
Det ble bestemt at bryllupet skulle holdes på brudgommens hjemplass, et sted ingen av paret bor til daglig. Dette kan by på utfordringer. Det man er vant til å skaffe med et knips i en storby, er ikke like enkelt i resten av landet. Derfor måtte alt planlegges godt, og ikke minst forberedes. Det er ikke bare å løpe på butikken om man har glemt noe.
Festen ble holdt i et «familie»lokalet. Et lokale som er kjent og kjært for brudgommen og som mange av familiehøytidene har blitt feiret i. Således skulle også vielsen være i den lokale kirken.
Lokale helter ble hyret inn og de sto for både, hår, sminke, mat og transport. Aller viktigst er kanskje alle som hjalp til å sjaue opp bryllupsplanleggerens gamle og nye krumspring og påfunn.
Jeg hadde tilgang på lokalet fra midtuka og begynte tidlig å gjøre i stand. Jeg hadde allerede handlet inn alt som trengtes og blomstene var bestillt hos den lokale blomsterhandleren. Jeg dekket et hovedbord og fler småbord, etter brudeparets ønske. Blomsteroppsatsene ble laget i svarte porselenskrukker fra plantasjen (ca 40,- stk) og i oasisen satt jeg nelliker i hvitt, eggeskall og sart grønn. Knoppkrysantemum i lime, anastasia krysantemum, hvite roser, marikåpe, bjørnegress og stor og småblaet ruskus. I brudebuketten brukte jeg også stepanothis. I brudepikebukettene svart callalilje. På alle bukettene svart silkebånd. Brystbukettene hadde nellik som hovedblomst og var alle litt forskjellig. Det var 4 6 brudepiker og 2 brudesvenner. Som centerpiece på bordene var det på halvparten av bordene, tinnkrukker med ark og tegnesaker. På den andre halvparten var det gullfiskbolle med gullfisk i. Hovedbordet hadde glasskåler med svarte callaliljer og anastasiakrysantemum, pluss brudebuketten såklart.
Fredagskveld, hadde de en bli kjent fest på et nærliggende hotell, her ble det servert litt småsnacks, kanapeer og kaffe, og baren var åpen for de som måtte ønske det. Dette ble en knallstart på feiringa, og folk ble godt kjent, og dermed er det mye lettere å få en knallhelg sammen!
På Bryllupsdagen startet bruden i frisørsalongen med frukt, champagne, kjeks og ost. Sminke ble lagt og det ble delt masse latter. Moren til bruden er ikke lengre blant oss, så på brudebuketten hadde jeg festet en arvebrosje etter henne, slik at et minne av henne kunne være med på den store dagen. Bruden ble hentet av sin far og kjørt til kirken med sin forlover.
VIELSEN
Vielsen hadde egentlig et relativt stram regi. Jeg kan like gjerne innrømme det. Brudeparet ønsket inngang på «O mio bambino caro». En artig detlaj jeg ofte bruker i bryllup er å la brudefølget gå opp kirkegulvet til musikk. Hvordan dette blir i praksis må jeg variere og komponere etter brudeparets ønsker. Brudeparet ønsket en slik inngang, så dermed timet jeg alt med musikken. Dette avhenger av at man øver på forhånd. Brudgommens mor, prestene, forloverne, alle 6 prudepikene og 2 brudesvenner skal alle opp kirkegulvet til musikken. Det er så utrolig vakkert når alle svever oppover til musikken, når barna svinser og løper motsatt vei, noen tømmer hele kurven med roseblader på 5 sekunder, og noen er møysommelig og kaster ett og ett blad. Det viktigste er at bruden får sin «grand entre». Det fikk hun og alle var målløse. Hun var fantastisk. Hvem andre kan bære en heftig undercut, helt blondt hår og en drøm av en prinsessekjole. Jo, Bente kan det. Dette er Bente i et nøtteskall. Så vakker, så klassisk og så tøff, på en gang!
Det var en vakker og følelsesladd vielse. Som du ser på bildene er det to prester, og det kommer av at brudgommen er katolikk, og dermed valgte de å ha to prester, for det er mest i tråd, med hva de så for seg. De samarbeidet kjempegodt, og det ble en flott og spennende vri.
Brudeparet ønsket seg Nella Fantasia som solostykke. Men de ville ha det på norsk. Det finnes en versjon «Når himlen gjester oss», men det er en julesang. Dermed tok jeg sangen i egne hender og komponerte en ny tekst, dedikert til brudeparet. Dette ble et vakkert øyeblikk.
Flere innlegg fra dette bryllupet kommer selvfølgelig, så følg med!
Jeg skal dele teksten med dere, men denne har opphavsrett, så om dere bruker denne til eget bruk, om så privat eller offentlig, så vil jeg krediteres.
Legg din hånd i min
Og hold meg nå kjære – tett inntil deg
Det vakreste blant alle ting
Det finner jeg i deg.
Den veien vi har gått
Har knyttet sterke bånd,
Har satt dype spor
Nå går vi videre
Vi vil gi vårt ja-
Kjære – vær hos meg
Fordi jeg elsker deg.
<3
Stille, uten ord
Vår kjærlighet måles i mange ting
I barna, i latter og gråt
En tur i måneskinn
For når jeg ser på deg
Da gnistrer det i meg
Når hud møter hud
Og når jeg ser ditt blikk
Da er jeg glad jeg fikk
lov å elske deg
For evig deg og meg
<3
